Å gå konkurs sakte lærte meg å bygge kjapt (NO)

Hvordan ignoranse og feilsteg bidro til et produkt som i dag hjelper noen av landets ledende merkevarer med å utvikle smartere og bedre løsninger.

Hallgeir Knutsen

Gjennom mitt tidligere selskap New York Digital Labs, ledet jeg bl.a. design- og utviklingsarbeidet til den norske startupen vidFlow. vidFlow var en streamingtjeneste for musikkvideoer, med et radarpar av noen gründere i Nassir Achour og Shire Standnes. Sammen jobbet vi på startupen som høstet mye skryt i media, fikk massevis av brukere, startup-priser, hentet millioner fra investorer og satt rekord for equity crowdfunding i Norge i 2014.

1_R1t2Kx XFD-fl CE8If Xn_Iw
Skjermbilde fra vidFlow som var en streamingtjeneste basert på kurete lister av musikk videoer. vidFlow var det første selskapet som hadde lisens med de 3 største plateselskapene i verden.


Med andre ord var vi en lovende startup. For å følge med på utviklingen var også vi opptatt av metrics. Vi fulgte nøye med på antall besøk på siden, nye medlemmer, nye premium-brukere, og, til en viss grad, hvor mange videoer som ble sett hver dag. Noen som skjønner problemet allerede her?

Jeg havnet i en veldig vanlig felle og lot meg lure av hva de over dammen kaller “vanity metrics” — metrics som ser bra ut i Google Analytics, men som faktisk ikke betyr noe for suksessen i produktet ditt. Dette er gjerne unike besøk, tid på siden, sidevisninger, og til og med nye registrerte brukere. Bra vekst på disse tallene er gull om du er VG, hvor mer besøk fortsatt betyr mer annonsepenger (en liten stund til). Men for alle som ønsker å bygge et digitalt produkt som skal leve av å gi en verdi til brukeren, så har ikke disse tallene reell verdi.

Å forstå metrics er en rar ting. Før man har kommet inn i det, og kanskje brent seg på det, er dette en “verden” man ikke helt skjønner. Men først når man virkelig har fått følt det på kroppen er det sykt å tenke tilbake på at man ikke forstod noe så grunnleggende. Sånn føles det å se tilbake på tiden i vidFlow.

Alle tallene vi målte var riktige å se på, men ingen av de viste oss om vi faktisk ga verdi til brukerene. Hvor mange brukere kom inn i tjenesten og så mer enn fem videoer? Hvor mange kom tilbake neste dag eller neste uke for å se på flere videoer? Av de som faktisk betalte for premium, hva hadde de gjort før de bestemte seg for å betale for tjenesten? Hvor mange var fornøyde med den neste videoen vi automatisk viste de?

Dette var helt essensiell innsikt for å spore om vi klarte å skape en tjeneste som betyr noe for brukerne våre, eller om vi måtte endre på deler av produktet for å komme dit. Vi manglet vissheten om at vi hadde en tjeneste som faktisk betydde noe for brukerene våre. Dette engasjementet er selve grunnlaget for å skape lojale brukere, som fører til premium-kunder og forhåpentligvis ambassadører som gjør at man får en viral anbefalingsmaskin som er så nødvendig i dagens verden.

1_Zppeu Z5F_j BL78W_WMiu Ng
Alt for mange selskaper måler bare veien frem til registrering, men det er først etter registreringen at den virkelige jobben begynner. Hva skal til for at brukerene kommer hele veien gjennom trakten?

Hadde vi hatt kontroll på disse tallene tidlig så hadde vi sett at vi hadde et stort problem med å få brukerne våre til å komme tilbake til tjenesten. Hadde vi hatt forståelsen for disse tallene kunne vi utviklet produktet sammen med brukerne, til å bli noe som brukerne faktisk anbefalte videre.

Long story short hadde vi alt for høy burn rate, og vi rant ut av tid og penger før vi skjønte det, og før vi virkelig fikk bevist det vi hadde drømt om å gjøre — “Change the way you love your music”.

At vidFlow fikk en sakte død var selvfølgelig mer sammensatt, og dette kommer nok min kollega Nassir til å skrive mer om en dag. Men for meg var dette en skikkelig lærepenge som gjorde at jeg fikk øynene opp for metrics som virkelig betyr noe.