Innovatørstafetten: Gunhild Wedum ved Handelshøgskolen Innlandet

Gunhild Wedum har jobbet med innovasjon i snart 30 år, både som utøver, som forsker og som underviser. Som en del av den tidligere arbeidshverdagen i Tine og Norges Røde Kors har hun vært med å lansere både Kesam, revet ost og Pantelotteriet, før hun tok fatt på en doktorgrad i tjenesteinnovasjon. Nå, som førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Innlandet, forsker hun blant annet på hvordan man kan få folk til å kaste mindre og resirkulere bedre.

Hva er innovatørstafetten?
Innovatørstafetten er en intervjuserie i stafettformat som sendes til folk som jobber med produkt- og forretningsutvikling. Det finnes så mange fine og flinke folk som jobber med faget, som vi gjerne skulle visst mer om. Med denne intervjuserien vil vi gi litt oppmerksomhet til disse – og få med oss litt lærdom i samme slengen.

Hva jobber du med?
Jeg jobber med undervisning og forskning på innovasjon ved Handelshøgskolen Innlandet, hvor vi blant annet har en Innovasjonsskole for kommuner. Jeg har en doktorgrad i tjenesteinnovasjon.

De siste årene har jeg vært med på et prosjekt hvor både NHH, Orkla og renovasjonsselskapet Carrot er deltakere. Målet med prosjektet er å redusere bruk av plastemballasje. Nå jobber jeg på et prosjekt i flere borettslag i Lillehammer, hvor vi ser på hvordan man kan få folk til å bli flinkere til å resirkulere.

Hvor lenge har du jobbet med innovasjon?
Jeg var ferdig siviløkonom i 1995, og har jobbet både strategisk og operativt med innovasjon i hele min karriere. I Tine jobbet jeg som markedssjef og prosjektleder for innovasjonsprosjekter i 10 år. Jeg har også erfaring fra Norges Røde Kors og som gründerveileder i en Siva-inkubator.

Når man jobber med innovasjon i et selskap som Tine, så er man del av et større team. Som markedssjef for ost og matlagingsprodukter er innovasjon avgjørende for å få vekst, enten det var snakk om nye varianter av Jarlsberg og Norvegia, eller Kesam og mykere smør. Det var også avgjørende med radikale innovasjoner i tillegg til de inkrementelle.

Fra Tine gikk jeg til Norges Røde Kors, hvor jeg var med i lanseringen av Pantelotteriet. Det å ha den praktiske erfaringen med seg når jeg underviser mener jeg er relevant.


Hvor i innovasjonsprosessen synes du det er mest spennende å jobbe, og hvorfor?
Det er alltid kreativt og spennende med idéfasen, når man har tatt utgangspunkt i innsikten og virkelig funnet ut av hvilke behov man skal dekke. Jeg ser en stor endring i hvordan innovasjonsprosessen gjennomføres, hvor det har blitt større vekt på innsiktsfokus gjennom hele fasen. Prototyping er også mer brukt nå enn tidligere, og aktører er mer åpne med sine idéer, også tidlig i prosessen.

Det mest krevende når innovasjoner skal implementeres i en organisasjon eller i et marked, er hvordan skal man få forbrukere eller kunder til å adoptere innovasjonen. Det er en prosess som ofte undervurderes. Nå forsker jeg for eksempel på hvordan man skal få folk til å bli bedre på kildesortering. Hva er det som skal til for å få folk til å endre vaner? Hva er det som motiverer folk til endring, og hva er det som skal til for å få til en varig endring? Det er det interessant å få mer kunnskap om.


Fortell om din største lærdom innen innovasjonsfeltet.
Da jeg jobbet i Tine, var det å jobbe i team veldig viktig. Vi var en stor markedsavdeling med mange dyktige mennesker. Vi jobbet i tverrfaglige team, med produktutviklere, forskere, reklamebyrå, salgsavdeling og kundene våre. Å være en del av et team og virkelig kjenne på at dette her skal vi få til sammen, var en drivkraft. At man klarer å skape en vi-følelse, det tenker jeg er kjempeviktig for innovasjon i praksis. Du lykkes aldri alene.

Å starte med en doktorgrad i innovasjon etter 25 år i praksisfeltet var virkelig spennende; å kunne fordype seg i faglitteraturen, og ikke minst å møte kollegaer fra mange nasjonaliteter som er interessert i det samme. Jeg hadde blant annet et opphold på Berkeley som var utrolig lærerikt.

Er det noe du har lyst til å lære mer om fremover? I så fall, hva?
Jeg har skiftet perspektiv på innovasjon, fra å være en utøver til å være en forsker og underviser. Og jeg synes spesielt det med å finne ut hvordan man skal få bedrifter til å innovere bærekraftige løsninger er spennende, samt hvordan man får forbrukere til å adoptere disse bærekraftige løsningene. Det ønsker jeg å fokusere på de neste årene.

Fortell om en kul case du har sett som inspirerte deg.
Det er mye jeg kan nevne her; Carrot er et teknologiselskap som har innovert en løsning som skal motivere folk til å kaste mindre og sortere avfall bedre. De har klart å kombinere teknologi og bærekraft og det skal bli spennende å følge dem framover.

Træna 365 synes jeg er en unik innovasjonscase i Distrikts-Norge. Træna har klart å skape en utrolig innovativ kommune, hvor de blant annet tilbyr noe som heter In Recidence Project, der folk kan komme og prøvebo, eller være der over kortere perioder. Men det har én forutsetning, og det er at man skal bidra med noe i lokalsamfunnet mens man er der. Også har Træna igangsatt prosjekter hvor de har koblet på de nye som har kommet dit med folk som er bosatt der.

De har blant annet skapt en badstue som er helt fantastisk. Det har kommet flere restauranter, cafeer og andre tilbud som gjør det lille øysamfunnet på 450 innbyggere attraktivt, som gjør at folk har lyst til å komme dit og bo der, eller besøke stedet. Tilnærmingen med å få folk som kommer utenfra til å bli integrert med lokalbefolkningen gjennom å skape noe, har vist seg å fungere. Flere kommuner kan lære noe av Træna.

Kan du anbefale en bok/podkast/blog/dokumentar du har blitt inspirert av? Hvorfor likte du denne?
«The Innovation Journey» av Van de Ven, Polley, Garud og Venkataraman. Det er en teoretisk bok, den illustrerer innovasjonsprosessen og går i dybden på den iterative prosessen. Den beskriver dette på en god måte, og brukes også som lærebok for innovasjonsstudenter. «Sprint» av Jake Knapp, synes jeg er en god bok for å forstå hensikten med innovasjonssprinter, og for å lære metoder som gjør at du kan gjennomføre det i praksis. Det å se helheten av innovasjonsprosessen, og at man lett kan komme til et forslag veldig raskt, synes jeg den boka forklarer på en god måte. Det trenger ikke gjøres så komplisert.


Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Hanne Maren Kristensen i Kunnskapsparken Skåppå. Hun har tidligere jobbet i Innovasjon Norge i Nederland. Driftig dame som leder prosjektet Krafttak for Grønn Vekst i Gudbrandsdalen. Hun representerer den yngre generasjonen med innovatører som ønsker å få til grønne innovasjoner i Gudbrandsdalen.