Guro Storlien Evensen leder Cybersikkerhetsklyngen – et samarbeid på tvers av næringer og sektorer, som skal bygge Norges største næringssamarbeid på cybersikkerhet. Selv mener hun innovasjon bør være en del av grunnskoleopplæringen vår.
Jeg er CEO i The Norwegian Cluster for Cyber Security. Det er en spennende rolle; jeg leder en nasjonal satsning og bygger Norges største næringssamarbeid på cybersikkerhet. Det handler om å jobbe i et økosystem med mange viktige aktører: virkemiddelapparat, myndigheter, investorer og utdanningsinstitusjoner – både mot etablerte virksomheter og startups. Stillingen min handler også om å utvikle en klynge som en arena der godt samarbeid kan skje, og dermed øke innovasjonstakten for alle partnerne våre.
Jeg vil egentlig si at det startet fra oppveksten av. Jeg vokste opp på en gård, og foreldrene mine oppfordret meg alltid til å tenke nytt og være med på å løse problemer. Fra ungdomsskolen fikk jeg muligheten til å jobbe for et bitte lite selskap i Brumunddal. Der hadde jeg en mentor, som hver gang jeg kom med en problemstilling sa: dette må vi forske litt på. Og med det mente han at vi må finne ut hva problemet er. Hvordan kan vi være med å løse det?
Da jeg var ferdig utdannet som dataingeniør og begynte i arbeidslivet, var det ikke noe nettverk for damer i tech i regionen.Så da startet jeg opp Oda Nettverket Innlandet i 2018. Det å jobbe med mangfold i teknologien er så utrolig viktig. Hvis vi ikke klarer å få teknologien til å representere mangfoldet i samfunnet, så vil skjevhetene vi har fra før bare bli verre.
Jeg har fått en litt ulik tilnærming til innovasjon hvor enn jeg har vært i livet. Innovasjon skal ikke være noe de færreste driver med, det burde være en del av grunnskoleopplæringen vår. Det handler om å ha et åpent sinn. Og det er også litt derfor jeg kommer med disse eksemplene, for jeg visste ikke da at dette var innovasjon, men jeg har lært i etterkant at det er jo egentlig sånn det funker.
For meg er det mest spennende å jobbe med den delen av innovasjonsprosessen som går fra ideen – eller, man vet ikke helt hva ideen er ennå, man har bare en utfordring – til handling. Hva er egentlig problemet? Hva skal til for å løse det? Og så samle de menneskene i økosystemet som sitter på løsningen. Det finnes så mange løsninger der ute som ikke kommer fram i det daglige. Så man må fremme dem, forankre dem mot eierskap hos de riktige aktørene, som så klarer å sørge for gjennomføring av en ide.
At det er skikkelig vanskelig å holde på med innovasjon og problemløsning. Det krever energi, stamina, grit og pågangsmot. Og det er ofte avhengig av veldig mange flere enn deg selv. Det måtte i hvert fall jeg lære på den vanskelige måten.
I praksis utartet det seg sånn at jeg hadde mange ideer som jeg ønsket å sette ut i livet, hvor jeg møtte: Nei, dette er gjort før, eller det går ikke. Men det å lære seg hvordan man skal bruke økosystemet og nettverket ditt, finne ulike vinkler å adressere problemet fra, det ble viktig. At du får plukket fra hverandre utfordringene som en del av idéfasen og modningsprosessen, sånn at det blir realiserbart. Det er min største lærdom.
Og at det å brenne for noe, det er man nødt til – det er en viktig suksessfaktor for å lykkes med innovasjon.
Å gi enkeltindivider muligheten til å innovere – muligheten til å faktisk tenke nytt, jobbe med de problemene vi har i hverdagen og være med å finne løsninger på dem. Det er et stort uforløst potensial i mennesket. Både med de industrielle revolusjonene som har vært, og med den industrielle revolusjonen som kommer nå, hvor teknologien skal fungere som den beste assistenten vår og hvordan AI kommer til å endre på alt vi gjør. Å sette mennesket i sentrum i den prosessen, det vil jeg lære mer om. Og kanskje spesielt i offentlig sektor, hvordan vi kan knytte næringslivet tettere sammen, hvordan offentlig og privat næringsliv sammen kan løse samfunnsutfordringer.
Da må jeg jo bare nevne The Norwegian Cluster for Cyber Security. Det å bygge samarbeid på tvers av næringen, samarbeid blant konkurrenter, det handler jo om å vinne kampen.
Hvis vi ser på cyberkriminalitet i et samlet globalt perspektiv, og regner dette alene som en stat, så ville det utgjort verdens tredje største økonomi etter Kina og USA. Kostnaden for cyberkriminalitet anslås å nå 10,5 trillioner dollar årlig innen 2025, ifølge Cybersecurity Ventures.
Så i Cybersikkerhetsklyngen går vi sammen og ser at vi må samarbeide, vi må finne løsninger for samfunnet og på tvers av selskaper. Så det å bygge en motstandsdyktighet og en totalberedskap i samfunnet vårt, å få jobbe med det, det er en kul og viktig case. Det er innovasjon.
«Start With Why» av Simon Sinek. Den handler om hvordan alt bør starte med spørsmålet «Hvorfor?». At når man jobber med ting, så må man vite hvorfor man gjør noe. Og jeg tror det er et spørsmål vi alle må stille oss mye mer. Hvorfor er det egentlig sånn som det er? Jeg tenker spesielt på barn og unge som skal lære seg nye ting; det handler ikke om hvor lang denne elva er, det kan du Google. Vi må spørre og grave mer i hvorfor, og forstå de tingene. Vi må tenke at kunnskap ikke er det samme som IQ. Kunnskap handler om så mye mer.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Inga Blæsterdalen er ei beintøff dame som jobber med innovasjon i offentlig sektor. Hun har jobba i Innlandet fylkeskommune, og nå jobber hun for statsforvalteren, med et kjempespennende prosjekt som heter Innlandsporteføljen. Det handler om hvordan innovative selskaper, prosjekter og ideer kan være et eksempel til etterfølgelse for andre.
Hvorfor gir tjenesteinnovasjon mer bærekraftig vekst og høyere margin, og hvordan går du frem?
Se opptak av webinaret
Hva er egentlig no-code, og hvorfor bør ditt selskap ha dette verktøykassen?
Se opptak av webinaret
