Hanne Maren Kristensen får energi av å tenke alternativt, og finne nye måter å gjøre ting på. Som prosjektleder i kunnskapsparken Skappå leder hun innovasjonsprosjekter som skal løfte Gudbrandsdalsregionen og sette fart på det grønne skiftet.
Jeg jobber i Skåppå i Gudbrandsdalen. Vi er SIVA-partner og en av de få i landet som har både næringshage og inkubatorprogram. «Skåppå» er dialekt for «å skape». Vi hjelper de som vil starte eller utvikle en bedrift, eller de som vil skape noe sammen med andre. Vi er en motor for nytenking og innovasjon, både i og mellom det private og offentlige i regionen. I tillegg til programvirksomhet tar vi på oss prosjekt- og prosesslederoppdrag, og jobber med forskning og utviklingsprosjekter. Vi er 12 ansatte spredt utover 12 kommuner, slik at vi er tett på der hvor ting skjer.
Jeg jobber som prosjektleder for omstillings- og innovasjonsprosjekter i Gudbrandsdalsregionen, og her er nøkkelen samarbeid. Jeg begynte i Skåppå i 2020, som prosjektleder for Krafttak for grønn vekst. Det er et initiativ fra kraftbransjen sammen med sparebankene, i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og alle tolv kommuner i Gudbrandsdalen, for å sette fart på det grønne skiftet. Det har vi gjort med smart spesialisering som metode, som sier at der vi historisk sett har lykkes, der har vi også størst sjanse for å lykkes i fremtiden. Men da kan vi ikke fortsette i nøyaktig samme spor - vi må tenke nytt.
Gjennom dette prosjektet har vi skapt møteplasser med mål om å heve kompetanse og generere konkrete idéer. Vi har gjort det mulig at de som vil og kan ta tak i prosjekter med trippel bunnlinje får muligheten til det, og vi har koblet aktører for nye samarbeid og initiert et program for grønne forretningsmodeller og styrekompetanse. Prosjektet har bidratt til at en felles visjon for hele regionen har blitt satt: «Den smarte, grønne dalen». Det er dit vi skal, og vi må tenke nytt og kreativt for å komme dit.
En av regionens fortrinn er rekreasjonsnæringen, som er et samlebegrep for reiselivet og fritidsboligsektoren. Begrepet er ennå ikke kjempeutbredt i Norge, men det er godt etablert internasjonalt under The Outdoor Recreation Economy. Her var min kollega Ole Smidesang tidlig ute med å se muligheter, og har bidratt til å samle tråder og initiativer som gjorde at vi i 2022 startet reisen med å samle de to næringene for å se på mulighetene for å jobbe med utvikling i fellesskap. Jeg var prosjektleder for prosjektet, i tett samarbeid med kollegaer. I tillegg jobbet vi sammen med destinasjonsselskapet Visit Lillehammer, med mål om å lykkes med en større satsning, og på sikt etablere en egen klynge for rekreasjonsnæringen. Jeg synes det er utrolig spennende å bygge relasjoner og kunnskap på tvers av bransjer gjennom konkrete prosjekter og aktiviteter.
Jeg har vel egentlig ikke tenkt at jeg har jobbet med innovasjon før nå. Jeg har en bachelor i kulturprosjektledelse, og startet arbeidslivet i Peer Gynt Kulturfestival. Her jobbet jeg med å tilrettelegge opplevelsen av et norsk utendørsteater for internasjonale gjester, og selge dette til utlandet. For meg var dette første steg inn i det å løse utfordringer som det ikke fantes noen fasit for å løse.
Gjennom arbeidet i Peer Gynt Kulturfestival fikk jeg en fot inn i Innovasjon Norge og reiselivsbransjen, som førte meg til et spennende kapittel som markedssjef for Visit Norway i Nederland og Belgia. Da lærte jeg at jeg er allergisk mot å gjøre ting på samme måte som alle andre, eller å gjøre det samme to ganger. Jeg får energi av å tenke alternativt, hente inspirasjon fra andre og tilpasse det til det som skal løses, og finne ut hvordan man kan jobbe effektivt og samtidig få mest mulig ut av aktivitetene man gjennomfører.
Det er dette jeg har tatt med meg inn i de store regionale samarbeidsprosjektene i Gudbrandsdalen. Også har jeg lært utrolig mye av kollegene i Skåppå og fått trent meg gjennom krevende oppdrag de siste årene. Nå tar jeg en master på deltid, for å bygge formalkompetanse og spisse meg inn på det jeg synes er ekstra spennende: teknologi og designprosesser med mennesket i sentrum.
Jeg synes det er utrolig spennende å få ulike aktører til å jobbe sammen i fasen hvor man skal finne frem til en idé og et konsept. Når jeg får fasilitere, sortere og kategorisere tanker slik at svevende tanker plutselig får form og farge og blir til noe håndfast som aktørene kan enes om. Det er veldig spennende og noe jeg har lyst til å bli enda bedre på.
Jeg tenker også at det er en rolle som blir viktig fremover. Vi får kunstig intelligens som kan hjelpe oss på mange måter, men det å bygge relasjoner og koble mennesker sammen, sitte rundt et bord og komme frem til løsninger på tvers av bedrifter, bransjer, geografi, erfaring og privat og offentlig sektor – det trenger vi folk til å gjøre. Og det er slike prosesser vi trenger for å løse de virkelig store utfordringene.
Alt starter med en idé, men du kommer ingen vei uten handling. De som er doers er de som setter agendaen, og det er ikke alltid de som har den beste idéen.
Skal vi lykkes med nye løsninger, må vi ha penger til å satse. Jeg har vært så heldig å få bistå eierne i prosjektet mitt med å rigge et investeringsfond som skal sette penger på de gode idéene i Gudbrandsdalen. I den prosessen hentet vi erfaring og kunnskap fra andre investeringsmiljøer, og en av dem var Fjord Invest. De har hatt en utrolig spennende reise, fra å ha ingen risikokapital i regionen, få gründere og lite utvikling, til å 20 år senere være inne i sitt femte fond som har bidratt til at de nå har flere hubber og innovasjonsmiljøer og har skapt kultur for gründerskap og samarbeid mellom aktører. Det er veldig inspirerende.
I 2022 stiftet vi Gudbrandsdalens første investeringsselskap, Varde Investeringslaug med over 60 millioner kroner i potten. De skal investere både kapital og kompetanse i de gode ideene og folka i Gudbrandsdalen. Det blir utrolig spennende å se effekten av dette på innovasjon og utvikling i dalen vår fremover!
Jeg snublet over RethinkX sine videoer på YouTube for et års tid siden. Det er en uavhengig tenketank som ser på muligheter og utfordringer med teknologidrevet disrupsjon og hvilke påvirkninger det har på samfunnet. Spesielt tankene om Food-as-Software og de dramatiske endringene de ser for seg innenfor landbruk og matindustri synes jeg var fascinerende. Man skal nok ta slike spådommer med en klype salt, men hvis etterspørselen etter storfekjøtt i USA går ned med 90% frem til 2035 – hva vil det bety for oss i Gudbrandsdalen?
Jeg vil sende utfordringen videre til dataingeniør og innovatør Guro Storlien Evensen, som nylig gikk inn i rollen som klyngeleder i Cybersikkerhetsklyngen. Hun er en vanvittig positiv drivkraft som får ting til å skje rundt seg, tør å utfordre det etablerte, tenker nytt og gjennomfører på strak arm. Hun var blant annet med på å starte ODA-nettverket i Innlandet i 2018, Nordens ledende nettverk for mangfold i teknologi, og hun hadde en avgjørende rolle i å koble unge fra hele Innlandet sammen gjennom programmet Innspirator for Agenda Innlandet i 2021-2022. Jeg er veldig spent på hva hun og Cybersikkerhetsklyngen vil få til, for det er ingen tvil om at dette er en sektor som konstant må tenke nytt og tilpasse seg for å møte utfordringer og gripe muligheter.
Hvorfor gir tjenesteinnovasjon mer bærekraftig vekst og høyere margin, og hvordan går du frem?
Se opptak av webinaretHva er egentlig no-code, og hvorfor bør ditt selskap ha dette verktøykassen?
Se opptak av webinaret